GPS-halsbåndsulver for å gjøre jakten deres enklere?

I Norge la tre medlemmer av Fremskrittspartiet frem en ny lov i Stortinget for å sette enGPS-halsbånd på hver ulvi landet. Målet med dette er å identifisere mer effektivt hvilken ulv som forårsaket skadene på husdyrene. Ved å gjøre GPS-dataene tilgjengelige når offisiell forespørsel om felling er gitt, vil det være lettere for jegere å spore opp og drepe den "problematiske ulven".

Ettersom det er mye informasjon hvor ulv i Norge befinner seg, mener forslagsstillerne det skal være enkelt å halsbånde ulvene. Ved å bruke satellittdata vil det være enkelt å oppdage ulv som befinner seg i beiteprioriterte områder. Deretter, når tillatelsen tildrepe ulven er oppnådd, vil dataene om dens nøyaktige plassering til jegerne bli frigitt. På denne måten ville det gjøre jakten mye mer effektiv. Jegere trenger ikke å bry seg mye med å finne ulven først før de dreper den.

I tillegg vil partiet også redusere størrelsen på ulvesonene med 20 prosent. Dette vil gi mer plass til lokalbefolkningen og til husdyrbeite. Selv nå dekker ulvesonene bare rundt 5 prosent av landets totale territorium. Der er målet å ha fire kull hvert år i Norge og to til på grensen til Sverige.

Ulver i Norge

En fersk foreløpig rapport viser at det er mellom86 til 96 ulveri Norge. Imidlertid bor nesten halvparten av dem på grensen til Sverige. Flertallet av ulvene lever i ulvesoner, hvor det er beskyttelse for dem og ingen jakt. Men i 2019, til og medulvesoner var ikke lenger tryggefor ulv. Det er fordi regjeringen bestemte seg for å drepe en hel flokk innenfor en av sonene basert på argumentet om at det er for mange ulver. De foregående årene var jaktkvotene så høye at jegere drepte til og medhalvparten av hele ulvenbefolkning. Til dette svarte publikum med eninternasjonal protest.Norges ulvepolitikk oppfyller trolig heller ikke Bernkonvensjonenforskriften, da målet om maksimalt 6 ulvereproduksjoner per år er godt under kravene.

Hovedårsaken til ulvejakt i Norge er sterkt press fra jegerne om å jakte ulven pgaskille mellom by og land i landet. Landdistriktene tømmes etter hvert som flere tar opp den urbane livsstilen. Dette ser bygdebefolkningen på som en trussel. Bybefolkningen ser på ulven som et symbol på naturen som mennesker trenger å beskytte. Likevel ser bygdebefolkningen på dem som en nykommer og en urban idé. Derfor ønsker de ikke ulven velkommen og vil heller drepe den, da jakt også er tradisjon for dem.

GPS-halsbånd misbrukt?

Forskere brukerGPS-halsbåndsom et veldig vanlig verktøy for å spore ulv og annet dyreliv. De kan gi et innblikk i dyrenes rekkevidde, daglige bevegelser samtspredningog kosthold. Noen av halsbåndene kan også gi informasjon om kroppstemperatur eller dødelighet. Derfor kan GPS-halsbånd være en fin måte å få tak i mye nyttig informasjon med minimal innvirkning på dyret. Men som det fremgår av saken ovenfor, kan informasjonen fra halsbåndsdyr lett også misbrukes til ikke-vitenskapelige formål.